Luke 15

Det er ingen hemmelighet at jeg er skikkelig impulsiv og impulsstyrt - det går mer og mer opp for meg :)
Mens vi holdt på med å tapetsere huset her for ca 6 år si nå, passa svigermor Ole André, som da var ca 7-8 mndr, MASSE! (takk igjen! ;) I alle fall var det en episode der som vi vitser litt med, men som har et veldig godt poeng! 

Vi holdt på med å tapetsere en vegg, og mens vi holdt på å feste ei remse, ringte Rigmor og sa at nå måtte jeg komme og amme Ole André, for nå hjalp ikke byssinga lenger. Jada, lovte jeg, når vi hadde fått opp remsa skulle jeg komme. Ca en halv time seinere ringte mobilen igjen, og jeg visste med EN GANG at "Oj! Der hadde jeg glemt en hylende Ole André som var sulten!" Mens jeg sprang meterne over i nabohuset til svigers, tenkte jeg på det Gud sier: "Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn?! Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg." :) Jesaja 49.15


Lenger ute i Jesaja står verset du finner under bildet her; Jesaja 66.13:
"Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere."

Også er det en stor trøst for meg(!), at Gud er ikke som meg - Han glemmer ikke sine barn, selv om jeg gjør det... Han vet hvert eneste hårstrå på hodet mitt, han teller hver eneste tåre jeg feller, han vet alltid nøyaktig hvordan jeg har det og hva jeg trenger.
På det fanget er det godt å sitte!! :)

Det er neeesten bare ei uke igjen til jul snart!
Ha ei god natt og en fin dag i morra!

Og enda er det noen dager igjen til å hive seg med på CD-trekninga mi av Sveinung Andersen sin kjempefine CD! Klikk HER for å komme dit :) Kjempekoselig med alle dere som har lagt igjen en kommentar der!