torsdag 2. desember 2010

Luke 2

Brrr - det er kaldt for tida!! Men jeg liker det, da :D

Som småbarnsmor vet jeg magien i et plaster når en liten knøtt kommer springende og uler som verst... Kanskje nettopp derfor jeg likte dette tegneserie-bildet så godt:


I går nevnte jeg Jesus som regissør i liva våre, og av og til blir det knall og fall. Sånn er livet vårt; ikke smertefritt og på en sti uten torner, men med en far som venter på oss med åpne armer, et tilgjengelig fang og med omsorgsfull trøst.

Ser du for deg Gud med pekefingeren? Jeg kan desverre klare å si til mine barn når de kommer: "Men hvorfor gjorde du sånn? Jeg sa jo at du ikke måtte springe sånn..." eller lignende. Tar meg alltid i det og tenker at jeg skulle ønske jeg kunne klare å møte mine egne barn litt mer som vi blir møtt av Gud. Der er det betingelsesløs, uforskyldt nåde og omsorg vi møter.
Alt Han ønsker er at vi skal komme til Ham, slik at Han kan få sette plaster på såret - da blir alt så mye bedre! :D

Ha en fin og kald dag!
22 dager igjen til jul!

Ingen kommentarer: