Morgenrødens vitner for meg om Guds trofasthet!! :)

Soloppgangen igår morges (fredag) kl 08.15:


Også et kvarter seinere...


Tenker ofte på Salme 139 når jeg ser morgenrøden i soloppgangen :) Fantastisk med en trofast Gud som er over alt og i alt og rundt oss på alle kanter - føler du deg alene? Gud vil minne oss på sin evige kjærlighet og trofasthet idag og til evig tid:

Herre, du ransaker meg og kjenner meg.
Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt borte fra forstår du min tanke. 
Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier.
For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg.
Å forstå dette er for underlig for meg, det er for høyt, jeg makter det ikke.
Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?
Farer jeg opp til himmelen, så er du der. Og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.
Tar jeg morgenrødens vinger*, og vil jeg bo ved havets yttergrense**,
så fører også der din hånd meg, og din høyre hånd holder meg fast.
(Salme 139.1-10)

(* = morgenrøden i øst   ** = i vest)

God helg videre! 
(og en spesiell hilsen fra alle oss 4 i huset her til deg, Rune, laaaangt der ute i havet! Velkommen hjem snart! :)